Rett før jul tok jeg kontakt med en illustratør som jeg likte arbeidet til kjempegodt.
Jeg tenkte i utgangspunktet å publisere Tælatuttene på Hildervinge, og det er fortsatt en mulighet, men tegning tar så vilt mye tid!
Derfor bestemte jeg meg for å samarbeide med en annen illustratør for å få fremgang i prosjektet.
Jeg fikk tilbake noen utrolig kule skisser!
Disse har jeg jobbet med litt forsiktig nå som Grublebom er ferdig.
Og så tenkte jeg at jeg kunne vise deg 😀
Alle disse skissene illustrerer fra det første kapittelet i Tælatuttene (tilfeldig rekkefølge), og det var så gøy å se det mer levende. Planen var at jeg selv skulle tegne de ferdig.
Jeg har slitt mye med fokus og konsentrasjon i det siste. Hodet mitt vil liksom ikke sitte å jobbe med et prosjekt over lenger tid. Jeg har perioder som er bedre enn andre, men for øyeblikket kan jeg si at fokuset mitt er dårlig.
Tanken var at jeg skulle finne en enkel måte å tegne på, som var effektiv nok til at jeg kunne gjøre dette fort og dermed få publisert fremtidige bøker fortere. Idéen er jo at dette skal bli en serie. Dette er første boken bare.
Samboeren sier at jeg er for selvkritisk, men jeg kjenner at jeg har et aktivt problem med konsentrasjon og tempo i illustreringsarbeidet.
Ideelt ville jeg illustrert selv, men akkurat dette prosjektet må jeg være åpen for å delegere bort.
Jeg antar at det blir en diskusjon med forlag, om de evt plukker opp manuset. Hvis ikke, så får jeg se på om det er en reell mulighet å samarbeide med illustratør på prosjektet.
Dette var et forsøk fra meg på å effektivt ferdigstille en illustrasjon, og jeg klarer bare ikke å se på det og være fornøyd.
Det er en illustrasjon liksom. Ingenting mer.
Jeg savner vel at det føles mer kunstnerisk, og at det er minneverdig.
Mellom to onder
Så spørsmålet er om jeg skal «ofre» tid eller kunst om jeg ferdigstiller prosjektet selv?
Ingen av delene frister, og jeg har andre manus jeg ønsker å utvikle, og illustrere til. Sånn jeg ser det har jeg ikke egentlig tid … men så er spørsmålet om jeg kan la være.
Dette er også babyen min. Et prosjekt jeg har jobbet med lenge, og som jeg ønsker skal få skinne på best mulig måte.
Jeg vil ikke at det skal se billig ut heller.
Så ja. Det er en reise, ikke bare skrivingen, men tegningen også.
Når teksten er klar, så kan det ta en evighet å finne ut hva som passer av tegning.
En kan finpusse så lenge en vil og aldri bli ferdig, og det er heller ikke en felle jeg ønsker å havne i. Akkurat det med tegningen til dette prosjektet har vært et hodebry i årevis!
Jeg vil at illustrasjonene skal rettferdiggjøre handlingen, verden og karakterene.
Men skissene ble sykt fine! Jeg ble ordentlig ivrig etter å jobbe med dem 😀
Er jeg heldig (fingre og tær krysset) så blir prosjektet plukket opp av et forlag som kan bidra i prosessen. Hvis ikke har jeg fortsatt litt hodebry, og publiseringen vil muligens ta enda lenger tid. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg vil ha det gjort «ordentlig». Fornøyd skal jeg hvert fall være.