Jeg fortsetter å eksperimentere med vannfarger. Nå som Grublebom nærmer seg helt ferdig åpnet det seg mental kapasitet til å gjøre andre ting. Så det ble tegning.
Så avkoblende og deilig å gjøre noe enkeltstående.
Denne tegningen var ikke planlagt og ble tegnet ut fra fri fantasi.
Jeg tror den ubevisst er inspirert av mammas hundevalp, som er kalt opp etter Lady i den berømte disneyfilmen «Lady og Landstrykeren».
Jeg har det så gøy med farger, og da ble det naturlig at det ble en del av det.
Jeg prøvde å være mer bevisst på skyggelegging og kontraster. Det er noe jeg har vært litt for forsiktig med i tradisjonelle medier.
I tillegg fikk jeg mulighet til å prøve litt nytt verktøy jeg har tilegnet meg, som svamper til å fukte bakgrunnen.
På mange måter er det å tegne mer tilfredsstillende enn å skrive. Litt fordi det tar mye kortere tid, men også fordi det er lettere å engasjere publikum mot bilder enn en historie.
Jeg tjener definitivt mest på tegningen, og det er bildesalg som støtter bokprosjekt.
Innimellom føler jeg at jeg har en fot i hver leir, hvor jeg burde velge mellom skrivingen og tegningen. Begge deler er så tid og energikrevende at det er vanskelig å gjøre «nok», når jeg gjør alt. Men så har jeg lyst til å gjøre begge deler, så da får det heller ta litt mer tid.
I hovedsak vil jeg si at skulle jeg valg, så ville det blitt skrivingen, men så tegner jeg igjen og blir minnet på hvor ustyrtelig herlig dette også er. Ja takk, begge deler.
Dette bildet ligger nå ute i nettbutikken og kan kjøpes der hvis det traff de rette hjertestrengene.
