Dette er alltid skummelt.
Jeg valgte å droppe det med Grublebom, da det var i diktform på 1000 ord og avhengig av illustrasjonene for å henge sammen. Det prosjektet gikk derfor rett til redaktør (med ganske søt tilbakemelding).
Elises eventyr var derimot igjennom noen ganske harde testleser-runder. Jeg ble litt svett av det, og helt ærlig enda strengere redaktørgjennomgang. Så nå er jeg spent på hvordan det vil gå med Tælatuttene, som nå er i ilden og får testet seg med eksterne lesere for første gang før den skal til redaktør.
Jeg vet jeg har utviklet meg i skrivingen ganske massivt de siste årene (jeg tenker litt «hjelp» hver gang jeg åpner et eldre prosjekt jeg vil jobbe videre med. Der er det mye å gjøre), så håpet er at det går litt glattere nå. Men det kan være jeg får beskjed om at det fortsatt er mye å gjøre. Masse som gjenstår etc, og da er det bare å bite tenna sammen og gjøre jobben.
Bedre å få beskjed, tross alt 🙂 Da får prosjektet muligheten til å skinne, og det er det jeg ønsker.
Takk til de som meldte seg som lesere. Jeg gleder (og gruer meg litt) til å få tilbakemeldingene. Vær så vennlig å vær ærlig, det er det viktigste.
Som mamma sier «sannheten må jeg tåle».